Faraojournalen

Faraojournalen er ikke akkurat et magasin for moter, trender og livsstil. Snarere er det en samling kopierte ark med tekster om tog og musikk. Faraojournalen er oppkalt etter det usedvanlig kjedelige musikkbransjebladet Farojournalen, og har en sunn skepsis til både musikkbransjen og de fleste andre bransjer. Det bærende elementet i publikasjonen er at tekstene skal ha enten for mye eller for lite substans til at en mer velrennomert publikasjon kunne ha trykket dem. Gjerne oppfylles disse to kravene samtidig, da mange av tekstene innehar dyp samfunnskritikk, pakket inni flåsete språkbruk, altså to journalistiske selvmord på en gang. En utgave av Faraojournalen har et samlet budsjett på mellom 0 - og 600 kroner, men er skrevet av noen av landets flinkeste og mest engasjerte unge skribenter. Faraojournalen er et rent overskuddsprosjekt, hvor kjærligheten til det å skrive er den eneste bakenforliggende motivasjonen.

I anledning tre-årsjubileet slippes et jubileumsnummer (#3) under Tekstallianse. Temaet i jubileumsnummeret er portretter av folk som overhodet ikke er berømte, og som antakeligvis aldri vil komme i avisa med mindre de er vitne til en ulykke. Bidragsytere er blant andre Eivind Trædal og Silje Bekeng.